En alderdom med trygghet og verdighet

Vi blir stadig flere eldre i Norge, og eldreomsorgen er og har vært et aktuelt tema i lang tid. Vi vet at det er forventet en økning på 50 % av antall personer over 67 år i løpet av de neste 40 årene. En stor del av disse vil før eller siden få behov for helse- og omsorgstjenester

Den helsepolitiske målsetningen er at så mange som mulig skal bo så lenge som mulig i sitt eget hjem. Dette vil bidra til økt livskvalitet. Men hvem skal ta seg av de gamle?

 

Den såkalte samhandlingsreformen ble gradvis innført fra 01.01 2012. Hensikten med en slik reform er blant annet å bedre helse – og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker.

Det blir lagt flere oppgaver på kommunene og mer penger til å utføre oppgavene. Det er også et vesentlig poeng at reformen skal legge til rette for større brukermedvirkning.

4,2 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor, heter det. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag.

Eldreomsorgen styres av knallhard økonomi. Dette resulterer i at våre foreldre ikke får eller vil få nok omsorg og hjelpen de trenger for å ha en verdig livskvalitet.

De som arbeider på sykehjem og i hjemmetjenesten er under hardt arbeidspress. De har sjelden anledning til å sette seg ned og prate med den de følger opp. Sosial omgang og kaffekos er helsefrembringende i seg selv og burde vært en prioritert oppgave som ble utført med glede, men budsjettene tillater ikke medmenneskelighet.

De er våre foreldre og besteforeldre. De har tatt vare på oss i mange år. Men kan vi som pårørende ta et tilsvarende ansvar og møte de eldre når de trenger oss?

 

Mange hjemmeboende eldre hadde ikke klart seg dersom de ikke hadde fått ekstra hjelp i hverdagen. Og det finnes en rekke ulike tilbud der ute. Ikke alle kjenner til disse tilbudene. Gjør du?

Vi har hørt flere eksempler på mennesker som ønsker plass på sykehjem, men som ikke får det fordi de ikke er syke nok. Ansvaret blir da overflyttet til pårørende som i dag står for ca halvparten av eldreomsorgen. Barna blir ofte de viktigste omsorgspersonene, men det finnes også utallige eksempler på eldre par hvor den ene sliter seg ut på å pleie sin partner. Det sier seg selv at dette er uverdig helsepolitikk.

Heldigvis finnes det fremdeles mange ”hjelpere” som ønsker å gjøre hverdagen lys for andre og som ønsker å gjøre litt ekstra for de eldre.

 

Mange eldre føler at de blir en byrde for samfunnet på sine eldre dager, men et menneske mister ikke sin verdi på tross av aldring, sykdom og tap av viktige funksjoner. Det å overlate sitt fysiske ve og vel til andre er det ingen av oss som ønsker. Vi ønsker i utgangspunktet å klare oss selv, det ligger i vår natur. Derfor bør samfunnet strebe etter å gi et hvert eldre menneske et respektfullt omsorgstilbud. Ønsket om å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse må være i fokus.

 

Det er faretruende enkelt i dagens tidsklemme og ikke sette av nok tid og ressurser til de i vår eldste generasjon. I tillegg er vi inne i en tid hvor penger skal spares og da går det gjerne utover våre omsorgstjenester. Uansett ståsted – som politiker eller pårørende. De eldre inkluderes og bli mer synlige i vårt samfunn, og ikke fremstå som en belastningspost. De med behov skal motta den pleien og omsorgen de trenger uten å måtte uroe seg. I tillegg må vi gi det ekstra et menneske trenger for å føle seg verdsatt; Et smil, en uventet klem, et besøk, en telefon, og motivasjon. Vi må ha en holdningsendring, og det må inkluderes i budsjettene for eldreomsorg framover.

Det er ikke nødvendigvis mange minuttene i en hverdag som skal til for å gi et menneske glede og energi. Og det finnes som nevnt hjelpere som kan bidra med det lille ekstra og være med på å realisere en bedre eldreomsorg i framtiden. Våre politikere må bare våge å lytte til de eldste av oss, og videre omorganisere omsorgstilbudet, og vi må selv ikke glemme at vi eldes…

alderdom_salg_01