Ytelser fra NAV

Ytelser fra NAV ved sykdom eller skade

Dersom du blir syk eller får en skade, kan du ha krav på ytelser fra NAV. Hvilke ytelser du har krav på, avhenger av din situasjon. Du må også være dekket av Folketrygden. Hovedregelen er at dersom du er bosatt i Norge, så er du dekket av Folketrygden.

Det kan være vanskelig å finne frem til hva nettopp du har krav på. Derfor har vi forsøkt å lage en generell oversikt

Dersom du ønsker bistand til å kartlegge hvilke ytelser du har krav på, kan du ta kontakt med ditt lokale NAV kontor eller med våre meglere.

Eksempler på ytelser du kan ha krav på:

 Sykepenger:

Sykepenger skal kompensere for tapt inntekt for arbeidstakere som er medlem av folketrygden, og som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. Innbyggere fra andre EØS-land har krav på sykepenger i henhold til norsk lov hvis de jobber i Norge.

For å ha rett på sykepenger må du være i arbeid og det må det foreligge en sykemelding. En sykemelding er aktuell når det er medisinske grunner til at du ikke kan være i arbeid. Det finnes ulike typer sykemeldinger og ofte er det mulig å være delvis i arbeid. Den som sykemelder deg, for eksempel fastlegen, skal vurdere hva slags sykemelding du har behov for, og sammen med deg diskutere muligheter og løsninger.

Hvis du er syk før eller når du er på ferie, kan du ha krav på å få ferien din utsatt.

Plikter og rettigheter ved sykemelding

Du skal følges opp når du er sykemeldt. Det er arbeidsgiveren din som har hovedansvaret for oppfølgingen. Er du sykemeldt, men ikke har en arbeidsgiver, er det NAV som har ansvaret for oppfølgingen.

I begge tilfeller skal det lages en oppfølgingsplan, som du skal være delaktig i. Du plikter også å delta i dialogmøter med arbeidsgiver og NAV, der oppfølgingsplanen og fremdrift er tema for møte.

For å ha rett til sykepenger er det et krav at du prøver deg i arbeid igjen så fort det er medisinsk forsvarlig. Hvis du ikke er i arbeidsrettet aktivitet i løpet av 8 uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.

Du kan være sykemeldt med sykepenger inntil 1 år.

Arbeidsavklaringspenger ( AAP )

AAP kan være en aktuell ytelse dersom du fremdeles er sykemeldt etter 1 år. Det kan også være aktuelt med AAP dersom du er tilbake i jobb etter å ha brukt opp muligheten for sykepenger, men blir syk igjen før du har tjent opp nye rettigheter. Du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker før du kan benytte deg av retten til sykepenger igjen.

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Det må være en viss utsikt for å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP.

Har du vært helt arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker.

Du må selv søke om AAP før retten din til sykepenger er brukt opp. Du kan få AAP fra det tidpsunktet sykemeldingsperioden opphører, men tidligst fra det tidspunktet du søker om AAP.

Husk altså å søke AAP i god tid før sykemeldingsperioden opphører for å unngå å stå uten økonomisk ytelse

Det er viktig at du selv sjekker når retten til å bruke sykepenger opphører. Etter 39 uker skal NAV sende et brev med informasjon om hva som skjer videre. Dersom du har hatt mange korte sykepengeperioder, kan det skje at systemet ikke fanger opp når det har gått 39 uker.

Arbeidsevnevurdering

Når NAV skal vurdere om du har rett på AAP skal du lage en arbeidsevnevurdering, som er en helhetlig vurdering av dine muligheter og begrensninger i arbeidslivet.

Aktivitetsplan

NAV skal, sammen med deg, lage en aktivitetsplan. Denne planen skal vise hva du skal gjennomgå for å komme i arbeid. Det er NAV som skal ta initiative til å lage denne planen.

Når du mottar AAP skal du sende meldekort hver 14. Dag

 Yrkesskade og yrkessykdom

Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som  yrkessykdom, hvis den er følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Hvordan melde fra om yrkesskade eller yrkessykdom

Arbeidsgiveren plikter å sende melding til NAV om yrkesskade eller yrkessykdom så snart som mulig, og senest innen tre dager. Dersom arbeidsgiver ikke melder fra om skaden, kan arbeidstaker gjøre dette selv.

Arbeidsgiveren skal:

  • Sende melding til NAV så snart som mulig ved yrkesskade eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling eller arbeidsuførhet.
  • Sende skademelding i alle tilfeller hvor NAV ber om det eller arbeidstaker ønsker det.
  • Straks varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlig skade eller død. Arbeidstilsynet har satt opp en rekke punkter som karakteriserer begrepet “alvorlig skade”.

Arbeidstaker skal:

  • Melde yrkesskade eller yrkessykdom til NAV dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre det.
  • Sende skademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig.

Lege skal:

  • Sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at en pasients plager har sammenheng med arbeidssituasjonen.

Meldingen er nødvendig for å sikre den skadedes rettigheter. Den er også en viktig hjelp for å vurdere sikkerhetsspørsmål og vernetiltak og et grunnlag for offisiell skade- og ulykkesstatistikk.

Hva skjer når NAV mottar melding

NAV vil så raskt som mulig vurdere om skaden eller sykdommen kan godkjennes. NAV kan til støtte for denne vurdering ha behov for å innhente dokumentasjon fra arbeidsgiver, lege eller andre. Dette kan være:

  • nærmere beskrivelse av skaden
  • opplysninger om skadelig påvirkning (ved sykdom)
  • opplysninger fra fastlege eller annen behandlende lege
  • opplysninger fra tidligere arbeidsgivere (aktuelt ved sykdom dersom du har hatt flere arbeidsgivere)

Når NAV har ferdigbehandlet saken får du et vedtak i posten. Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent vil du også motta en orientering om stønad ved godkjent yrkesskade/yrkessykdom.

Rehabiliteringspenger

Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelse til livsopphold hvis du på grunn av sykdom eller skade ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er en kortidsytelse som gis i den perioden du er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.

Når du mottar rehabiliteringspenger gjelder de samme kravene til aktivitet som under sykepengeperioden. Dersom du har et arbeidsforhold, skal du sammen med din arbeidsgiver finne tiltak på arbeidsplassen som kan bidra til å opprettholde arbeidsforholdet.

Dersom tiltak på arbeidsplassen ikke fører frem eller du ikke har et arbeidsforhold, skal NAV lokalt så tidlig som mulig vurdere om det er behov for annen bistand, f.eks. yrkesrettet attføring.

Rehabiliteringspenger kan gis i situasjoner når du:

  • fortsatt er arbeidsufør etter utløpet av sykepengeperioden, eller
  • har vært minst 50 prosent arbeidsufør uavbrutt i 52 uker, eller
  • tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og får tilbakefall, eller
  • må avbryte yrkesrettet attføring på grunn av sykdom
  • er student under 26 år og har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av varig sykdom

For øvrig må følgende vilkår være oppfylt:

  • Funksjonsnedsettelsen må klart skyldes sykdom, skade eller lyte og
  • arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og
  • du er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen

Yrkesrettet attføring

Yrkesrettet attføring kan ytes til personer mellom 19 – 67 år som pga sykdom eller skade har:

  1. a) fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller
  2. b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket

NAV vil vurdere om du fyller de medisinske vilkårene for yrkesrettet attføring, og om attføring er nødvendig og hensiktsmessig for at du skal bli i stand til å skaffe deg eller beholde høvelig arbeid. Oppfyller du vilkårene for rett til yrkesrettet attføring skal det vurderes hvilke tiltak du skal gjennomføre. Attføringspenger er ytelse til livsopphold og beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. I tillegg til attføringspenger, kan du ha rett på attføringsstønad som skal dekke utgifter til gjennomføring av attføringstiltaket. Attføringsstønad skal dekke visse ekstrautgifter til blant annet; skolemateriell, skolepenger, reise- og flytteutgifter, barnetilsyn, arbeidstreningsplass, ”fadder” på arbeidsplassen og bostøtte.

Kilde:

www.nav.no

www.altinn.no

 

Med vennlig hilsen

Helsemeglerne